Av: Kristine Geirsdatter Celius og Sondre Holsen Kyte

Finansdepartementet har nylig fremmet et lovforslag om folkefinansiering av næringsvirksomhet – folkefinansieringsloven. Forslaget innebærer en omfattende regulering av folkefinansieringsvirksomhet i Norge og gjennomfører EUs folkefinansieringsforordning (EU) 2020/1503 i norsk rett.

Lovforslag

Finansdepartementet har nylig fremmet et lovforslag om folkefinansiering av næringsvirksomhet – folkefinansieringsloven. Forslaget innebærer en omfattende regulering av folkefinansieringsvirksomhet i Norge og gjennomfører EUs folkefinansieringsforordning (EU) 2020/1503 i norsk rett.

Bakgrunn og formål

Folkefinansiering, eller «crowdfunding», har de siste årene blitt en stadig viktigere finansieringskilde for små og mellomstore bedrifter. Gjennom nettbaserte plattformer kan et stort antall investorer bidra med mindre beløp til prosjekter og virksomheter. Lovforslaget har som mål å styrke investorbeskyttelsen, sikre harmonisering med EU-regelverk og legge til rette for et velfungerende marked for folkefinansiering.

I EU trådte folkefinansieringsforordningen i kraft i november 2021, og det er gledelig at Norge omsider tar et viktig steg nærmere mot et EU-harmonisert regelverk for folkefinansiering.

Hovedinnhold i lovforslaget

Etablering av egen lov: Folkefinansieringsvirksomhet skal reguleres i en egen lov, med tilhørende endringer i finansforetaksloven, verdipapirhandelloven, hvitvaskingsloven, finansavtaleloven og finanstilsynsloven.

Konsesjonsplikt: Folkefinansieringsforetak blir en ny foretakstype med konsesjonsplikt. Eksisterende foretak må søke om tillatelse for å fortsette virksomheten.

Virksomhetskrav: Det oppstilles krav til styring, kontroll og informasjon, samt regler om interessekonflikter og kapitalkrav.

Investorbeskyttelse: Krav om vurdering av investorers kunnskap og tapsevne, enhetlige regler om kredittvurdering og investorinformasjon, samt mulighet for omsetning av andeler og tilgang til uavhengig klageorgan.

Grensekryssende virksomhet: Det etableres «passporting»-ordning for folkefinansieringsforetak i EU/EØS. Folkefinansieringsforetak som har fått konsesjon i en EØS-stat (eksempelvis Norge), kan drive grensekryssende virksomhet i hele EØS-området (og vice versa). Bestemte prosedyrer må følges før slik grensekryssende virksomhet iverksettes.

Tilsyn og sanksjoner: Finanstilsynet får ansvar for tilsyn, behandling av konsesjonssøknader og oppfølging av foretakene. Det innføres regler om administrative tiltak, sanksjoner og straff.

Endringer i tilgrensende regelverk

Lovforslaget medfører endringer i flere tilgrensende lover for å unngå dobbeltregulering og sikre at folkefinansieringsforetak kun omfattes av relevante krav. Blant annet foreslås det at folkefinansieringsforetak med konsesjon etter den nye loven ikke skal omfattes av finansforetaksloven eller låneformidlingsloven. I tillegg vil det ikke være prospektplikt for tilbud av verdipapirer til offentligheten der beløpet er under fem millioner euro dersom tilbudet er formildet via et folkefinansieringsforetak, jf. prospektforordningens artikkel 1 nr. 4 bokstav k og verdipapirhandelloven §§ 7-5 og 7-6.

Videre prosess

Lovforslaget er nå til behandling i Stortinget og markerer et viktig skritt mot en enhetlig regulering av, og et harmonisert marked for, folkefinansiering i Norge.

Lovforslaget finner du her: Prop. 167 LS (2024–2025) - regjeringen.no

Har du spørsmål om lovforslaget eller ønsker rådgivning om folkefinansiering? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.