Regjeringa sitt framlegg for raskare kraft- og nettutbygging
SMÅKRAFTFORUM I LOEN
For andre år på rad var Advokatfirmaet Tollefsen representert på Småkraftforum i Loen forrige fredag – denne gongen ved advokat Kristin Aspevik.
Medan kraftbransjen var samla til faglege diskusjonar, holdt regjeringa ei pressekonferanse der dei la fram ei rekkje tiltak som skal få fart på utbygginga av kraft og straumnett. Målet er å halvere tida det tek å planlegge og byggje ut nasjonalt og regionalt nett, og dermed løyse mangelen på ledig nettkapasitet som hindra næringsutviklinga på mange stader i landet.
For kraftprodusentane er framlegget både etterlengta og viktig, men kva vil tiltaka innebere i praksis?
Kortare konsesjonsprosessar for kraft og nett
Regjeringa peikar på at etterspurnaden etter kraft og nettkapasitet har auka kraftig, utan at utbyggingstempoet har halde tritt. Manglande nettkapasitet gjer det vanskeleg å etablere og utvide næringsverksemd og kan stå i vegen for investeringar i nye, grøne prosjekt.
Målet er at tida det tek å byggje ut nasjonalt og regionalt nett, i gjennomsnitt skal halverast samanlikna med nivået før regjeringa tiltredde i 2021. For å nå målet varslar regjeringa mellom anna enklare utgreiingskrav og færre parallelle prosessar og vedtak.
Regjeringa vil òg innføre ein frist på to år for NVE si konsesjonsbehandling av nettsaker. Fristen skal reknast frå det tidspunktet NVE har motteke ein komplett søknad. Ein tilsvarande frist er varsla for konsesjonsbehandling av ny kraftproduksjon.
For kraftprodusentar og nettselskap kan lovfesta eller bindande behandlingsfristar gi meir føreseielege prosessar. Den praktiske verdien vil likevel avhenge av mellom anna kva som skal til for at ein søknad blir rekna som komplett, og kva konsekvensar det får dersom fristen ikkje blir halden.
Endringar som kan få betydning for vasskrafta
Regjeringa vil starte eit lovarbeid for å fjerne motsegnsretten til statsforvaltaren og andre statlege styresmakter i vasskraftsaker og saker om nettanlegg. Sametinget si motsegnsrett skal oppretthaldast. Fram til lovarbeidet er gjennomført, skal statsforvaltaren ha høg terskel for å fremje motsegn. Regjeringa legg opp til at dei omsyna som i dag blir tekne vare på gjennom motsegnsordninga, i staden skal handterast gjennom høyrings- og konsesjonsprosessen.
For utviklarar av småkraft og annan vasskraft kan dette redusere risikoen for parallelle statlege prosessar og forseinkingar. Samstundes er den konkrete verknaden førebels usikker. Han vil avhenge av korleis lovendringane blir utforma, og korleis miljøomsyn, naturverdiar og andre samfunnsinteresser skal vurderast i den framtidige konsesjonsbehandlinga.
Regjeringa vil i tillegg forenkle krava til konsekvensutgreiingar for kraft- og nettiltak. Det skal mellom anna utviklast ein enklare metodikk for slike utgreiingar, og det skal vurderast om enkelte utgreiingstema kan avgrensast. Utgangspunktet er at det ikkje skal greiast ut meir enn det som er nødvendig for å gi eit forsvarleg avgjerdsgrunnlag.
Prioritering og betre utnytting av straumnettet
Regjeringa vil be Statnett og NVE prioritere framdrifta i dei viktigaste prosjekta for kraftsystemet. Statnett skal òg, i dialog med NVE, vurdere korleis områdeplanane kan utviklast til eit meir strategisk verktøy for nettutbygging.
Vidare skal det vurderast om mindre konfliktfylte tiltak i regionalnettet kan gjennomførast etter enklare prosessar. Dette kan til dømes gjelde spennings- og temperaturoppgraderingar og ei mogleg utviding av ordninga med områdekonsesjon.
Regjeringa understrekar samtidig at eksisterande nett må utnyttast betre. Statnett og nettselskapa skal leggje til rette for at fleire kan få raskare tilknyting innanfor forsvarlege rammer. Om lag 70 prosent av nettsøknadene hos NVE blir i dag behandla i hurtigspor. Ifølgje regjeringa har desse sakene ei gjennomsnittleg behandlingstid på tre månader. Det er likevel dei større og meir konfliktfylte prosjekta som står for mykje av den samla tidsbruken. For desse vil mellom anna utgreiingsbehov, tilgang på utstyr, naturgitte forhold og konfliktnivå framleis kunne få stor betydning.
Ny modell for vindkraft på land
Regjeringa varslar også fleire endringar i behandlinga av vindkraft på land. Målet er enklare og mindre konfliktfylte prosessar, samtidig som kommunen skal behalde retten til å seie ja eller nei til vindkraft i eigen kommune.
Det skal startast eit lovarbeid for å fjerne kravet om reguleringsplan. Kommunen sin rett til å godkjenne eller avvise vindkraft skal i staden lovfestast i eigne føresegner utanfor plan- og bygningslova. Kommunalt samtykke skal innhentast før NVE fattar konsesjonsvedtak, men det nærare tidspunktet for samtykket skal vurderast i lovarbeidet og sendast på høyring.
Kommunane skal dessutan få inntekter frå vindkraft tidlegare enn i dag. Staten skal etter planen forskottere inntektene frå produksjonsavgifta frå byggjestart, i staden for at kommunane må vente til anlegget er sett i drift. Regjeringa har varsla at detaljane vil bli presenterte i statsbudsjettet for 2027.
Samiske interesser og omsynet til natur og miljø skal framleis vere sentrale delar av konsesjonsbehandlinga.
Kva betyr tiltaka for kraftbransjen?
Dei varsla tiltaka kan gi kortare og meir føreseielege prosessar for utviklarar av kraft- og nettprosjekt. Særleg vil ein toårsfrist for konsesjonsbehandling, enklare utgreiingskrav og færre statlege motsegner kunne få praktisk betydning.
Det er likevel viktig å vere merksam på at fleire av tiltaka førebels er politiske varslingar. Dei konkrete reglane skal utformast gjennom lovarbeid, høyringar og i enkelte tilfelle behandling i Stortinget. Det er derfor for tidleg å slå fast kor mykje raskare prosessane faktisk vil bli.
Den reelle effekten vil mellom anna avhenge av korleis kravet til komplett søknad blir praktisert, om NVE får tilstrekkeleg kapasitet til å halde behandlingsfristane, og korleis natur-, miljø- og urfolksomsyn blir handterte når motsegnsordninga blir endra.
For kraftbransjen blir det no viktig å følgje det vidare lovarbeidet og vurdere kva endringane kan få å seie for både planlagde og pågåande prosjekt.
Heile pressemeldinga kan lesast her.